Hovedtrekk ved polyetylentereftalat (PET)
Plasten som oftest brukes i blåseprosessen til flat plastbeholder er PET-materiale, det vitenskapelige navnet er polyetylentereftalat. PET klar rund plastbeholder og lokk ble oppfunnet på 1940-tallet og brukt i tekstilindustrien. På 1970-tallet ble det brukt til å erstatte glassflasker som emballasje for kullsyreholdig drikke, noe som startet bruken av PET som det mest egnede flaskeemballasjematerialet, og med rask utvikling, så langt, vokser fortsatt mengden PET-emballasje raskt hvert år .
PET svart plastbeholder med lokkflaske som emballasje, sammenlignet med den tradisjonelle glassflasken og andre generelle PE- og PP-flasker, har PET-sjampoflaskestørrelsen følgende fordeler og funksjoner:
1. Sammenlignet med glassflasker er PET mye lettere enn glass, og tettheten er bare 30-40 prosent av glasset. I tillegg til forskjellen i styrke og støpeprosess, hvis kravene også er oppfylt, trenger PET-flasken kun 10 prosent av vekten til glassflasken.
2. Høy slagstyrke, oppfyller kravene til generelle produkter for fall.
3. God gjennomsiktighet og overflateglans, sammenlignbar med glassflasker, som også er et populært trekk ved PET-flasker. Høy gjennomsiktighet og overflateglans, gir en vakker og ren følelse.
4. Den har høye gassbarriereegenskaper, og barriereegenskapene mot luft, oksygen og karbondioksid er de høyeste blant alle ofte brukte materialer. Den kan møte behovene til produkter med høyere lufttetthet.
5. Høy kjemisk stabilitet og sikkerhet.
6. Materialprisen er lavere.
7. Dårlig motstand mot høye temperaturer. Vanlige injeksjonsstretchblåser PET-flasker er lette å krympe og deformere ved oppvarming, og er ikke egnet for høytemperaturinnhold. For produkter med varmefyllingskrav er det nødvendig å velge målrettede materialkvaliteter og produksjonsprosesser for å oppfylle kravene.
8. Vannmotstanden er litt dårligere, ikke like god som PE- og PP-materialer, men bedre enn PC, PS og andre materialer, og kan oppfylle kravene til de fleste produkter, men produkter med spesielle krav til vannmotstand bør vurderes.
